Når andre voksne er bekymret for barnet ditt – hvordan håndtere det?
Hva gjør du hvis en lærer, barnehageansatt eller en annen voksen uttrykker bekymring for barnet ditt? Det kan vekke mange følelser – kanskje blir du lettet fordi noen ser det samme som deg, eller kanskje du blir usikker og føler deg kritisert. Uansett er det viktig å håndtere slike bekymringer med et åpent sinn.
Hvorfor kan det være vanskelig å høre andres bekymringer?
Når noen peker på noe de mener barnet ditt strever med, kan det utløse mange reaksjoner:
Følelse av å bli kritisert – "Er de i ferd med å dømme meg som forelder?"
Frykt for hva det betyr – "Er det noe galt med barnet mitt?"
Uenighet om hva som er et problem – "Jeg ser ikke dette hjemme, så er det egentlig et problem?"
Det er naturlig å få en følelsesmessig reaksjon, men ofte kommer bekymringen fra et sted av omsorg – ikke kritikk.
Hva kan du gjøre når andre voksne uttrykker bekymring?
✔ Lytt før du reagerer – Spør konkret hva de har observert. "Kan du gi eksempler på situasjoner som har gjort deg bekymret?"
✔ Ta deg tid til å reflektere – Stemmer det med noe du selv har lagt merke til?
✔ Still spørsmål og be om råd – Hvis bekymringen gjelder noe du ikke har sett hjemme, kan du spørre: "Hvordan håndterer dere dette i barnehagen/skolen?"
✔ Vær åpen for samarbeid – Mange utfordringer kan løses bedre når voksne jobber sammen.
Når skal du ta bekymringen videre?
Hvis flere voksne – for eksempel både barnehagen og besteforeldre – ser det samme, eller hvis du selv kjenner på usikkerhet, kan det være lurt å snakke med en fagperson. Helsesykepleier, barnehage/skole eller en veileder kan gi råd og støtte.
Når skal du avvise en bekymring?
Noen ganger uttrykker andre voksne bekymringer basert på sine egne meninger og verdier heller enn barnets faktiske behov. Da kan det være greit å stole på egen vurdering.
Hvis bekymringen handler mer om hvordan du oppdrar barnet ditt enn barnets trivsel, er det lov å sette grenser.
Hvis du er trygg på at barnet har det bra, kan du si: "Takk for at du bryr deg, men jeg opplever ikke dette som et problem."
Når du selv er bekymret for andres barn
Det kan være vanskelig å vite hva du skal gjøre hvis du ser at et barn ikke har det bra.
Vær varsom med hvordan du tar det opp – Unngå å anklage, og heller spør åpent: "Hvordan har barnet det om dagen?"
Vis støtte – Mange foreldre føler seg alene med utfordringer, og det kan være fint å høre: "Jeg ser at det er litt vanskelig nå, er det noe jeg kan gjøre?"
Hvis du er alvorlig bekymret – Hvis barnet viser tegn på omsorgssvikt eller andre alvorlige utfordringer, bør du kontakte en fagperson for råd.
Å dele en bekymring handler ikke om å kritisere, men om å bry seg. Når vi snakker om barns trivsel med et åpent sinn, skaper vi et miljø der det er trygt å be om støtte når det trengs.
Trenger du veiledning i møte med barns utfordringer? Jeg tilbyr samtaler for foreldre og fagpersoner som ønsker trygghet i hvordan de håndterer vanskelige situasjoner.
