Når bekymringer tar over – hvordan finne balansen?

Å være forelder innebærer naturlig nok en dose bekymringer. Vi vil barna våre vel, og vi ønsker å sikre at de har det bra. Samtidig møter jeg stadig foreldre som kjenner at bekymringene har begynt å ta for mye plass – at de nesten overtar styringen av hverdagen.

Kanskje kjenner du deg igjen?
Kanskje merker du hvordan bekymringene påvirker både samspillet med barnet, energien i hverdagen og til og med overskuddet du tar med deg inn i jobben din.

Hvorfor bekymrer vi oss for barna?

Bekymring er et uttrykk for omsorg. Vi vil beskytte barna våre, gi dem gode liv og skjerme dem for det som er vondt eller vanskelig. Noen vanlige områder mange foreldre bekymrer seg for er:

  • Sosiale utfordringer: Har barnet venner? Blir det inkludert?

  • Følelsesmessig utvikling: Er barnet for sensitivt? For sint? For tilbaketrukket?

  • Helse og trivsel: Får barnet nok søvn? Er det for stresset?

  • Skole og læring: Følger barnet med faglig? Opplever det mestring?

Når bekymringene bygger seg opp over tid, kan de også smitte over på barnets opplevelse av seg selv og omgivelsene.

Når blir bekymringene et problem?

Bekymringer i seg selv er ikke farlige. Men når de tar overhånd kan det skape uheldige mønstre:

  • Vi blir mer styrende enn vi ønsker

  • Vi gir barnet signaler om at verden er farlig

  • Vi bidrar ubevisst til at barnet kan kjenne seg mindre robust

  • Vi blir slitne og tappet for energi, både som foreldre og i hverdagen generelt

Flere foreldre beskriver hvordan bekymringene gjør det vanskelig å finne ro i samspillet med barnet, og hvordan dette kan påvirke både familielivet og kapasiteten ellers i livet.

Hvordan kan vi finne balansen?

Her er noen enkle strategier som kan hjelpe deg å ta et lite steg tilbake og møte bekymringene på en sunnere måte:

1. Skill mellom reelle utfordringer og «hva hvis»-tankene
Spør deg selv: Er dette et faktisk problem, eller noe jeg frykter kan skje? Når vi blir klarere på dette, kan vi møte barnet med mer ro og tilstedeværelse.

2. Våg å slippe litt kontroll
Det kan være krevende å gi slipp, men barn trenger å kjenne at vi har tillit til deres evne til å mestre. Noen utfordringer må barna få erfare på egen hånd, med oss som støttespillere i bakgrunnen.

3. Vær bevisst på hva du formidler
I møte med barnet kan det være nyttig å justere spørsmålene våre. For eksempel: "Hvordan har du det i dag?" i stedet for "Er du sikker på at du har venner?" Barn plukker opp mer av vår bekymring enn vi tror.

4. Se på deg selv med omsorg
Er du overbelastet nå? Trenger du å ta vare på deg selv for å være mer stødig i møte med barnet? Når vi har lite overskudd selv, er det vanskelig å regulere bekymringene.

5. Styrk det som fungerer
Hva mestrer barnet akkurat nå? Hva er barnets styrker? Og hva får du til som forelder – også i perioder hvor det er krevende? Fokuser på det som gir trygghet og positiv drivkraft.

Når er det lurt å søke støtte?

Dersom bekymringene dine bunner i noe mer konkret – som vedvarende uro, mistrivsel eller at barnet trekker seg helt tilbake – kan det være nyttig å drøfte dette med helsestasjon, skole eller andre fagpersoner.

Og noen ganger trenger også foreldre å få støtte for seg selv. For å sortere tanker og kjenne at man ikke bærer alt alene.

Til deg som kjenner deg igjen

Det er helt normalt å bli bekymret når man ønsker det beste for barnet sitt. Det betyr ikke at du gjør noe galt, men det kan være et tegn på at du trenger å finne litt mer balanse – for både deg og barnet ditt.

Trygge voksne gjør en forskjell, også når vi selv kjenner på sårbarhet eller usikkerhet.

Vil du lese mer om dette temaet, eller ønsker du støtte i noe du står i nå, kan du lese mer om mine foredrag, kurs og veiledning på nettsiden min.

Ta vare på deg selv.

 
Neste
Neste

Barn og skjermbruk - hvordan finner vi en god balanse?